TJENESTER

Osteopati er et dyptgående fag innenfor manuell medisin. Osteopatene på SPOF er utdannet ved Norges Helsehøyskole (NHCK) og Nordisk Akademi for Osteopati (NAO).

Som osteopat jobber man eksklusivt for å finne årsaken til at smerte og ubehag har oppstått i kroppen. For å kartlegge dette gjør man en grundig undersøkelse. Etter undersøkelsen vil osteopaten starte behandling med formål om å oppnå rask bedring. Behandlingen består i korte trekk av skånsomme manuelle leddmanipulasjoner, muskel og bindevevsteknikker, samt enkle råd for å bedre tilstanden. En osteopat anvender kun hender under behandling.

Fysioterapi er et sterkt tradisjonsrikt fag innen behandling av muskel og skjelettplager. 

Utdanningen er fireårig av typen bachelorgrad med et år turnustjeneste. Som fysioterapeut behandler man kroppen i hovedsak gjennom bruk av manuelle teknikker og trening. Behandlingen er tilpasset den enkelte og de plagene man har. 

Fysioterapeutene ved SPOF har også videreutdanning innen blant annet kvinnehelse, slyngebehandling, nålebehandling, idrettsskader, barnefysioterapi og aktiv A.

Ultralyd brukes diagnostisk til å undersøke muskel og skjelettsystemet i kroppen vår. De siste tiårene har det vært en enorm teknologisk utvikling innen dette feltet. Vi på SPOF har fulgt denne utviklingen og tilbyr denne tjenesten som et ledd i en kvalitetssikret undersøkelse.

Ultralydapparatet gjenskaper bilder av kroppens sener, leddbånd, muskler og ledd. Disse bildene tolkes av fagkyndig for å kartlegge eventuelle skader. Ultralyd er velegnet til bl.a. undersøkelse av senebetennelser, muskelskader, leddbåndskader og slimposebetennelser. Bildene kan også si noe om potensielle leddskader som kan gi videre indikasjon for annen bildediagnostikk. Spør oss gjerne om det kan være aktuelt med en ultralydundersøkelse av din skade.

Hos oss har vi fokus på kvinnehelse i ulike stadier av livet. Kvinnekroppen er stadig i endring. Fra puberteten til svangerskap og overgangsalder. Vi har økt fokus på og kunnskap knyttet til underlivssmerter, svangerskap, etter fødsel, inkontinens og prolapser i underlivet.

Underlivssmerter:

Det er mange ulike årsaker og diagnoser som kan gi smerter i underlivet. Det kan være smertetilstander knyttet til bekken/bekkenbunn (vulvodyni, vaginisme), infeksjoner (sopp, bakterier og virus), hudsykdommer, prolaps av bekkeorganer og smerter under/etter en graviditet. Opplever du smerter i underlivet er det alltid lurt å ta en gynekologisk undersøkelse i forkant av behandlingsstart. Det er viktig å utelukke at smertene trenger medisinsk behandling.

Det vi jobber med i klinikk er muskel- og skjelettrelaterte plager.

1. Vulvodyni

Vulvodyni er smerter knyttet til vulva, vårt ytre kjønnsorgan. Vulvodyni kan oppstå i alle aldre, med vi ser en økt forekomst hos unge kvinner. Pasientene beskriver ofte smerter rundt skjedeåpningen, men kan også være større deler av vulva. Smertene oppleves ofte som brennende/sviende/stikkende. Så mange som 10-15% av alle kvinner vil i løpet av livet opplever smerter knyttet til underlivet. Det er mange!

Vulvodyni deles opp i generalisert og lokalisert vulvodyni ut i fra hvor smertene sitter. Videre skiller vi mellom provosert og ikke-provosert type. Den vanligste typen er lokalisert provosert vulvodyni.

Pasientene opplever ofte smerter i forbindelse med:

• Samleie (generelt, penetrering, underveis, etterpå)

• Innføring av tampong

• Berøring

• Bruk av trange bukser, stringtruse og annen bekledning som kommer i kontakt med underlivet.

• Langvarig sitting

Bakgrunnen og årsaken bak smertene er ikke klarlagt, men er mest sannsynlig sammensatte. Det sees hos noen peSmertene er ofte assosiert med smerter ande steder i kroppen.

2. Vaginisme

Vaginisme er tilbakevendende eller kroniske ufrivillige sammentrekninger av bekkenbunnen. Pasienten vil ha en økt spenning i bekkenbunnsmuskulaturen. Vi skiller mellom smerte som har vært der fra første bruk av tampong/samleie og lignende(primær), til smerter som har oppstått ved et senere tidspunkt(sekundær). Mange av smertetilstandene går over i hverandre og kan være vanskelig å differensiere. 

Vi gjør vårt beste for å stille riktig diagnose og gi deg den hjelpen du trenger. Hos oss blir du sett og dine utfordringer blir tatt på alvor.

Hva kan du forvente når du kommer på en konsultasjon hos oss med smerter i bekkenbunnen?

Anamnese/sykehistorie:

• Første besøk vil bestå av en samtale hvor vi ønsker å kartlegge dine plager, din bakgrunn og din livssituasjon.

Undersøkelse

• Undersøkelsen vil foregå i undertøy. Det vil bli gjort en undersøkelse av hele kroppen, ikke bare bekkenbunnen. Undersøkelse/behandlingen av bekkenbunnen vil i første omgang være en utvendig palpasjon. Internt vurdering/behandling kan være aktuelt ved enkelte problemstillinger og dersom pasienter samtykker til det.

Behandling

• Behandlingen tar utgangspunktet i funnene fra undersøkelsen. Det vil i de aller fleste tilfellene være aktuelt å jobbe med flere kroppsregioner i tillegg til bekkenbunnen. Områder vi ofte jobber med en nakke, kjeve, mellomgulvet og bekkenet.

  Råd, øvelser og veiledning

3. Urininkontinens

Urinlekkasje kan ramme alle kjønn, både unge og gamle. I Norge anslår man at minst 1/10 opplever problemer med lekkasje i større eller mindre grad. Lekkasje av avføring /luft er heller ikke uvanlig.

Urin lekkasjer deles hovedsaklig i to grupper:

• Stressinkontinens: dette er den vanligste formen for inkontinens og rammer minst ¼ kvinner. Lekkasje oppleves ved fysisk aktivitet, tunge løft, hosting eller latter. Dersom bekkenbunnsmuskulaturen er svekket vil trykket i blæra overstige trykket i urinrøret og resultatet er lekkasje. De vanligste årsakene til svekket bekkenbunnsmuskulatur er graviditet, fødsel, alder og hormonelle forandringer.

• Urgeinkontinens (hastverkslekkasje): i dette tilfellet er blæren "overaktiv" og man opplever økt hyppighet og økt trang til vannlating. Lekkasje oppstår dersom man ikke rekker toalettet i tide. Man har gjerne ukontrollerte sammentrekninger i blæra, såkalt overaktivitet. Det kan skyldes forstyrrelser i nerverefleksene som gir signaler fra hjernen om blæretømming, eller forandringer i blæremuskulaturen. Ofte finner man ikke den konkrete årsaken.

Noen har også Blandingsinkontinens, dvs en blanding av stress- og urgeinkontinens.

Andre typer inkontinens kan være "overflow"- etterdrypp (rammer kun menn) eller kontinuerlig og forbigående inkontinens.

4. Analinkontinens

Lekkasje av avføring og luft kan skyldes skade på lukkemusklene rundt endetarmen etter fødsel, mage/tarmkirurgi, ulike nerveskader, langvarige tømmingsproblemer eller andre, ukjente årsaker.

5. Underlivsprolaps / nedfall

Underlivsprolaps kalles også underlivsfremfall, skjedefremfall eller cytocele. Dette er en svært utbredt tilstand – halvparten av alle kvinner får det i løpet av livet, og omfanget varierer. Men det er få som snakker høyt om det. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til underlivsfremfall.

Bekkenbunnen holdes stabil av muskler, sener og bindevevsdrag. Under svangerskap, ved fødsel og ved økende alder svekkes dette støtteapparatet. Samtidig vil østrogeninnholdet synke etter overgangsalderen og medføre at slimhinnene blir tynnere og mer sårbare.

Å føde vaginalt er en stor belastning for kvinnens underliv, og vanligste årsak til fremfall. Denne risikoen øker om man føder flere barn, og om man har tøffe fødsler eller at barnet blir forløst med tang.

Nedsunken livmor eller livmorsfremfall har symptomer som tyngdefornemmelse i underlivet, og skyldes svekket eller slakkere "opphengingsapparat" for livmoren inne i bukhulen, med den følge at livmoren synker ned og eventuelt stikker ut gjennom skjeden.

Det kan være livmoren som siger ned i eller delvis ut av skjeden (livmorfremfall), en utbukning av tynntarm mot bakre skjedevegg (enterocele), av endetarm mot bakre skjedevegg (rektocele) eller av urinblæra mot fremre skjedevegg (cystocele).

Tilstanden er vanlig blant eldre kvinner. Forekomsten synes å være tre til seks prosent. Tilstanden forekommer imidlertid også hos yngre, hvor fødsel kan ha medført skader.

Operasjoner for nedsunken livmor utgjør cirka 25 prosent av inngrep på inneliggende pasienter på gynekologiske avdelinger.

Pasienter med cystocele (urinblæren lager innbukning i fremre vegg av vagina) kan ha vannlatingsbesvær, mens de med enterocele (tarmen buker inn i bakre vegg av vagina) kan ha problemer med avføringen.

Plagene forverres i stående stilling, ved hoste, forstoppelse og tungt fysisk arbeid, men det blir bedre når pasienten ligger. Derfor er man gjerne mest plaget om kvelden og minst om morgenen.

Behandling:

Hensikten med behandling er å forhindre en forverring av tilstanden og forebygge problemer med vannlating. Trening av bekkenbunnen kan være effektivt. Dette er noe du kan gjøre selv, eller i samarbeid med en fysioterapeut. Vektreduksjon kan hjelpe, og du bør også være forsiktig med tunge løft og bæring. For kvinner som har passert overgangsalderen, kan hormonbehandling med østrogen i form av krem eller stikkpiller i skjeden, eller tabletter, være aktuelt. Bruk av pessar virker ved å løfte opp livmoren og holde den på plass i skjeden. Permanent bruk av pessar kan lindre symptomene og hindre forverring.

Operasjon med fjerning av livmoren eller ved å løfte opp livmoren og feste den til strukturer som holder den på plass, er aktuelt dersom du har mye plager og annen behandling ikke hjelper.

Prognose

Nedsunken livmor har en tendens til å forverre seg over tid dersom tilstanden ikke blir behandlet. Ved kirurgi er prognosen god, men tilbakefall kan forekomme. Ved cystocele kan det være tømningsvansker og oppsamling av urin i blæra. Dette kan gi grunnlag for hyppige urinveisinfeksjoner og vil i så fall være en ekstra grunn til behandling.

6. Bekkenbunnshelse

En sunn og sterk bekkenbunn er med på å gi optimal funksjon og livskvalitet. Bekkenbunnsmuskulaturen er ikke bare viktig for å unngå lekkasjer, men er også grunnlaget for god seksuell helse hos alle kjønn. Bekkenbunnen holdes stabil av muskler, sener og bindevevsdrag.. Under svangerskap, ved fødsel og ved økende alder svekkes dette støtteapparatet. Riktig teknikk ved bekkenbunnstrening er viktig, og opprettholder god funksjon gjennom hele livet. Hvis du er usikker på om du trener riktig kan vi veilede deg i dette.

Idrettsskader er en eget felt innen fysioterapi og osteopati. SPOF har terapeuter med bred erfaring og kunnskap innen dette feltet. Klinikken har også terapeut tilknyttet Idrettens Helsesenter og Olympiatoppen Sør.

Som idrettsfysioterapeut har man spesielt god kunnskap om undersøkelse og behandling av idrettsskader. For å etterstrebe god behandling av idrettsutøvere samarbeider fysioterapeuten tett med utøverens trenere og annet helsepersonell.

Aktiv A (Aktiv med Artrose) er et program hvor hensikten er å innføre internasjonale retningslinjer for behandling av artrose i klinisk fysioterapipraksis. Disse retningslinjene vektlegger informasjon, trening og råd om vektkontroll. Målet er at alle artrosepasienter i Norge skal bli tilbudt denne kunnskapsbaserte behandlingen tidlig i sykdomsforløpet.

Deltagelse i artroseprogrammet innebærer at du først skal være med på pasientundervisning der fysioterapeut som har deltatt på utdanningsprogrammet i Aktiv A vil gi deg bedre innsikt i din artrosesykdom, behandlingen og hva du selv kan gjøre for å bedre dine symptomer og plager.

Deretter vil du gjennomgå et 8-12ukers individuelt tilpasset treningsprogram med trening to ganger i uken som du i samråd med din fysioterapeut kan velge å gjøre individuelt eller i gruppe.

For å være med i programmet må du avgi elektronisk samtykke via ID-porten (BankID). Dette vil generere spørreskjemaer som blir sendt til deg umiddelbart og etter 3, 12 og 24 mnd. Spørsmålene vil handle om deg og din artrosesykdom, dine daglige aktiviteter og treningsvaner. I tillegg skal du før oppstart og etter 3 mnd gjennomføre noen fysiske tester sammen med din fysioterapeut.

Prosjektet er forankret i Avdeling for Forskning og Utvikling under Ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Barnefysioterapeuten har spesialkompetanse i arbeid med barn og unge i alderen 0–18 år. Fysioterapeuten arbeider med å fremme utvikling og god helse hos barn og unge. Målet er at barn og unge, uavhengig av forutsetninger, skal oppleve bevegelsesglede, trivsel og mestring i hverdagen.

Ved sykdom eller skade gjør fysioterapeuten en grundig undersøkelse som gir et bilde av barnets ressurser, funksjonsnivå, utviklingsnivå og interesser. Dette gjøres i samarbeid med barnet selv, barnets omsorgspersoner og andre fagpersoner. Dersom det er behov for oppfølging, vurderer fysioterapeuten hva som er egnet og nødvendig stimulering eller trening. Det kan også være behov for andre helsefremmende tiltak, eller tilrettelegging i hjemmet, barnehagen eller på skolen.

For barn under 16 år er undersøkelse og behandling, inkl. transport med pasientreiser, dekket av HELFO da barnefysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. De over 16 år betaler kun en offentlig fastsatt egenandel som inngår i frikortordningen. Du kan ta direkte kontakt med fysioterapeuten og trenger ikke henvisning fra lege.